5 Kast ut kalven din, Samaria!Min vrede flammer mot dem.Hvor lenge skal det varefør de kan bli rene?
6 De er da fra Israel!Men den er laget av en håndverker,og noen gud er den ikke,sannelig, til splinter skal den bli,Samaria-kalven!
7 For vind sår de, og storm skal de høste.Kornet skyter ikke aksog gir dem ikke mel,og gir det mel, spiser fremmede det opp.
8 Israel er oppspist,nå er de lik et karsom ingen bryr seg om blant folkene.
9 For de dro bort til Assurlik et enslig villesel.Efraim kjøper seg kjærlighet.
10 Selv om de kjøpslår med folkene,vil jeg nå drive dem sammen.De skal vri seg en liten stundunder storkongens byrde.
11 Efraim har laget seg mange altere til syndoffer,altere som er blitt til synd for ham.