1 I vrede dekker Herrendatter Sion med mørke skyer!Han har kastet Israels prydfra himmelen ned på jorden.Han tenkte ikke på sin fotskammelpå sin vredes dag.Bet ב
2 Herren slukte beitemarkene i Jakob,han sparte ingen av dem.I sinne rev han nedhver festning hos datter Juda,jevnet dem med jorden,vanæret riket og høvdingene.Gimel ג
3 I brennende vrede hogg han avhvert horn i Israel.Han trakk sin høyre hånd tilbakeda fienden kom.I Jakob brant han som en flammende ildsom fortærte alt omkring seg.Dalet ד
4 Som fienden spente han buen,sto klar med sin høyre hånd,som motstanderen drepte hanalt som ga øyet glede.Han øste harme ut som ildover teltet til datter Sion.He ה
5 Herren ble en fiende.Han slukte Israel,slukte alle borgene,gjorde ende på festningeneog dynget datter Juda nedmed sorg og savn.Waw ו
6 Han raserte sin hyttesom en snauer en hage,gjorde ende på høytidsstedet. Herren lar høytid og sabbat bli glemt i Sion.I harme og vrede har hanforaktet konge og prest.Zajin ז
7 Herren forkastet sitt alter,vraket sin helligdom.Borgmurene i byenga han i fiendens hender.De ropte høyt i Herrens hussom på en høytidsdag.Het ח
8 Herren besluttet å ødeleggemuren rundt datter Sion.Han strakte målesnoren og rev ned,lot ikke hånden ligge.Slik lot han voll og mur sørge.Begge falt.Tet ט
9 Portene har sunket i jorden.Bommene har han brutt i stykker.Konge og stormenn er i fremmed land.Det finnes ingen lov,selv ikke profetenefår syn fra Herren.Jod י
10 Sions eldstesitter tause på jorden.De har kastet støv på hodet,kledd seg i sekkestrie.Jentene i Jerusalembøyer hodet mot jorden.Kaf כ
11 Øynene er såre av gråt,magen er urolig,gallen helles ut på jorden.Folket, min datter, er knust,småbarn og spedbarn forgårpå gatene i byen.Lamed ל
12 De spør mødrene sine:«Hvor er brød og vin?»Lik sårede segner de ompå gatene i byen,livet ebber utpå mors fang.Mem מ
13 Hva skal jeg si til deg,hva ligner du, datter Jerusalem?Hva skal jeg ligne deg med, datter Sion,for å trøste deg, unge jente?Skaden din er stor som havet,hvem kan helbrede deg?Nun נ
14 Det profetene dine så,var bare løgn og blendverk.De viste deg ikke din skyld,vendte ikke din skjebne.Budskapet deres kom frafalske, forførende syner.Samek ס
15 Alle som går forbi deg,slår hendene sammen,de plystrer og rister på hodetav datter Jerusalem.Var det om denne byen folk sa:Fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?Pe פ
16 Alle fiendergaper mot deg.De plystrer hånlig og skjærer tenner.De sier: Vi har slukt henne.Dette er dagen vi ventet på;endelig fikk vi se den!Ajin ע
17 Herren har gjort som han tenkte,han har oppfylt ordet sitt,det han har kunngjort fra gammel tid.Han rev ned uten skånsel,lot din motstander glede segog løftet fiendens horn.Tsade צ
18 Hjertet roper til Herren.La tårene renne som bekker,du mur rundt datter Sion,både dag og natt!Unn deg ikke hvile,la ikke øyet få ro!Qof ק
19 Stå opp, rop høyt om natten,rop ved hver nattevakt.Øs ut ditt hjerte som vannfor Herrens ansikt.Løft hendene til hamfor livet til småbarna dine,som forgår av sultpå alle gatehjørner.Resj ר
20 Se, Herre,se hvem du har gjort dette med!Skal kvinner spise barna sine,småbarna de bærer på armen?Skal prest og profet bli drepti Herrens helligdom?Sjin ש
21 Unge og gamle liggerpå bakken ute i gatene.Mine unge jenter og gutterhar falt for sverd.Du drepte dem på din vredes dag,du slaktet uten skånsel.Taw ת
22 Slik du samler folket en høytidsdag,kalte du sammen redsler fra alle kanter.Ingen slapp unna, ingen overlevdepå Herrens vredesdag.Dem jeg hadde båret og fostret,gjorde fienden ende på.