10 Sions eldstesitter tause på jorden.De har kastet støv på hodet,kledd seg i sekkestrie.Jentene i Jerusalembøyer hodet mot jorden.Kaf כ
11 Øynene er såre av gråt,magen er urolig,gallen helles ut på jorden.Folket, min datter, er knust,småbarn og spedbarn forgårpå gatene i byen.Lamed ל
12 De spør mødrene sine:«Hvor er brød og vin?»Lik sårede segner de ompå gatene i byen,livet ebber utpå mors fang.Mem מ
13 Hva skal jeg si til deg,hva ligner du, datter Jerusalem?Hva skal jeg ligne deg med, datter Sion,for å trøste deg, unge jente?Skaden din er stor som havet,hvem kan helbrede deg?Nun נ
14 Det profetene dine så,var bare løgn og blendverk.De viste deg ikke din skyld,vendte ikke din skjebne.Budskapet deres kom frafalske, forførende syner.Samek ס
15 Alle som går forbi deg,slår hendene sammen,de plystrer og rister på hodetav datter Jerusalem.Var det om denne byen folk sa:Fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?Pe פ
16 Alle fiendergaper mot deg.De plystrer hånlig og skjærer tenner.De sier: Vi har slukt henne.Dette er dagen vi ventet på;endelig fikk vi se den!Ajin ע