7 Herren forkastet sitt alter,vraket sin helligdom.Borgmurene i byenga han i fiendens hender.De ropte høyt i Herrens hussom på en høytidsdag.Het ח
8 Herren besluttet å ødeleggemuren rundt datter Sion.Han strakte målesnoren og rev ned,lot ikke hånden ligge.Slik lot han voll og mur sørge.Begge falt.Tet ט
9 Portene har sunket i jorden.Bommene har han brutt i stykker.Konge og stormenn er i fremmed land.Det finnes ingen lov,selv ikke profetenefår syn fra Herren.Jod י
10 Sions eldstesitter tause på jorden.De har kastet støv på hodet,kledd seg i sekkestrie.Jentene i Jerusalembøyer hodet mot jorden.Kaf כ
11 Øynene er såre av gråt,magen er urolig,gallen helles ut på jorden.Folket, min datter, er knust,småbarn og spedbarn forgårpå gatene i byen.Lamed ל
12 De spør mødrene sine:«Hvor er brød og vin?»Lik sårede segner de ompå gatene i byen,livet ebber utpå mors fang.Mem מ
13 Hva skal jeg si til deg,hva ligner du, datter Jerusalem?Hva skal jeg ligne deg med, datter Sion,for å trøste deg, unge jente?Skaden din er stor som havet,hvem kan helbrede deg?Nun נ