11 Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene.
12 I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen.
13 Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14 Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.»
15 For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»
16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå foran porten.