22 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
23 For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa:
24 ‘Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.’
25 Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
26 Vi kommer til å strande på en eller annen øy.»
27 Da vi hadde seilt på Adriaterhavet i fjorten døgn, fikk sjøfolkene midt på natten kjenning av land.
28 De loddet og fant tjue favner. Litt lenger inne loddet de igjen og fant femten favner.