1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.
2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.
5 For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.Eller, som det også står: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg.
6 Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.
7 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.
8 Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer.
9 Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med gledens olje.
10 Og videre: Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himmelen er et verk av dine hender.
11 De skal gå til grunne, men du består. De skal alle eldes som klær.
12 Du ruller dem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
13 Men aldri har han sagt til noen engel: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?