1 Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.
2 Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd.
4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.
5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg;
6 brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.
8 Først sier han: Slaktoffer og offergaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke glede i, enda det er slike offer som bæres fram etter loven.
9 Deretter sier han: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje. Han opphever det første for å la det andre gjelde.
10 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle.
11 Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.
13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans.
14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.
15 Også Den hellige ånd vitner for oss om dette. For først sier han:
16 Dette er pakten jeg vil slutte med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive dem i deres sinn.
17 Og så: Jeg vil ikke lenger huske syndene deres og all deres urett.
18 Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd.
19 Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen,
20 dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp.
21 Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,
22 så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.
23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.
24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
25 Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
27 Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot.
28 Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.
29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?
30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk.
31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!
32 Men tenk nå tilbake på den første tiden, den gangen dere ble opplyst og siden holdt ut i de lidelsene dere måtte kjempe med.
33 Snart ble dere hånt og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme.
34 Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer.
35 Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
36 Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.
37 For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
38 Min rettferdige skal leve ved tro; men trekker han seg unna, har min sjel ingen glede i ham.
39 Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.