10 i førti år. Derfor fikk jeg avsky for denne slekten og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier.
11 Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!
12 Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.
13 Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.
14 Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen.
15 Når det heter: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret,
16 hvem var det da som hørte, men likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt, ledet av Moses?