9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.
10 For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før.
11 Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning.
12 Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.
13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.
14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik.
15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.