1 Saul talte til sønnen sin Jonatan, og til alle tjenerne sine om å få drept David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde David meget kjær.
2 Og Jonatan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Ta deg nå i vare i morgen tidlig og bli i skjul og hold deg gjemt!
3 Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er. Og jeg vil tale om deg til min far. Merker jeg noe, så skal jeg si det til deg.
4 Og Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skulle ikke synde mot sin tjener David! For han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
5 Han satte livet på spill og slo filisteren, og Herren lot hele Israel vinne en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre synd mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?
6 Saul hørte på Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, og han var hos ham som før.
8 Men krigen varte ved. David dro ut og kjempet mot filistrene. Han påførte dem et stort mannefall, og de flyktet for ham.
9 Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i sitt hus med spydet sitt i hånden, og David spilte på harpen.
10 Da prøvde Saul å støte spydet gjennom David og inn i veggen. Men han vek til side for Saul, så han støtte spydet i veggen. Samme natt flyktet David og slapp bort.
11 Og Saul sendte bud til Davids hus for å vokte på ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet ham om det og sa: Berger du ikke livet i natt, så blir du drept i morgen.
12 Mikal firte David ned gjennom vinduet, og han flyktet sin vei og slapp bort.
13 Så tok Mikal husguden og la den i sengen. Hun la et teppe av geitehår ved hodet på den og dekket den til med et klede.
14 Da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: Han er syk.
15 Så sendte Saul mennene av sted for å få se David og sa: Bær ham hit til meg i sengen, så han kan bli drept!
16 Men da mennene kom inn, da var det husguden som lå i sengen med geitehårsteppet ved hodet.
17 Da sa Saul til Mikal: Hvorfor har du narret meg slik og latt min fiende slippe bort, så han er kommet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg slippe bort, ellers slår jeg deg i hjel.
18 Da David var flyktet og hadde sluppet unna, kom han til Samuel i Rama og fortalte alt det Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel tok av sted til Nevajot og bodde der.
19 Og det ble meldt til Saul: David er i Nevajot ved Rama.
20 Da sendte Saul noen menn for å ta David. Da de fikk se flokken av profeter som profeterte, og Samuel som sto foran dem, da kom Guds Ånd over Sauls sendebud, så de også profeterte.
21 Da Saul fikk vite dette, sendte han andre menn av sted, men også de profeterte. Så sendte Saul bud igjen for tredje gang, men også de profeterte.
22 Da gikk han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? De svarte: De er i Nevajot ved Rama.
23 Da han så gikk dit, til Nevajot ved Rama, da kom Guds Ånd også over ham. Han gikk og profeterte hele veien til han kom fram til Nevajot ved Rama.
24 Da tok også han av seg klærne. Også han profeterte mens han sto foran Samuel, og han falt ned og lå der naken* hele den dagen og hele natten. Derfor sier folk: Er også Saul blant profetene? #