13 Da sa Saul til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, da du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han skulle sette seg opp mot meg og ligge i bakhold mot meg, som han nå gjør?
14 Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blant alle tjenerne dine er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til deg og er høyt æret i ditt hus?
15 Var dette første gang jeg spurte Gud for ham? Langt ifra! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noe til last. For din tjener har ikke visst det minste grann om alt dette.
16 Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.
17 Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Gå fram og drep Herrens prester! For de har hjulpet David. De visste at han var på flukt, men har ikke latt meg vite det. - Men kongens tjenere ville ikke rekke ut sin hånd for å hogge ned Herrens prester.
18 Da sa kongen til Doeg: Gå du fram og hogg ned prestene! Og Doeg, edomitten, gikk fram og hogg ned prestene. Han drepte den dagen åttifem menn som bar lerrets-efoder*.
19 Og prestebyen Nob slo han med sverdets egg. Både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og asen og småfe slo han med sverdets egg.