8 Så kalte Saul alt folket sammen til kamp, og ville dra ned til Ke’ila for å beleire David og mennene hans.
9 Da David skjønte at Saul la opp onde råd mot ham, sa han til Abjatar, presten: Kom hit med efoden!
10 Så sa David: Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul har i sinne å komme til Ke’ila og ødelegge byen for min skyld.
11 Vil Ke’ilas menn overgi meg til ham? Vil Saul dra hit ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud! Åpenbar det for din tjener! Herren svarte: Ja, han vil dra hit ned.
12 Da sa David: Vil Ke’ilas menn overgi meg og mine menn til Saul? Herren svarte: Ja, det vil de.
13 Da brøt David opp med folkene sine, omkring seks hundre mann. De dro bort fra Ke’ila og vanket om hvor det traff seg. Og da Saul fikk spurt at David hadde sluppet bort fra Ke’ila, lot han være å dra ut.
14 Siden holdt David til i ørkenen, i fjellborgene. Han holdt til i fjellene i Sifs ørken. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.