1 Filistrene samlet alle hærene sine i Afek. Men Israel slo leir ved kilden i Jisre’el.
2 Da nå filistrenes høvdinger dro fram med sine hundrer og tusener, dro også David og mennene hans fram sammen med Akisj. De var bakerst i hæren.
3 Da sa filistrenes høvdinger: Hva skal disse hebreere her? Akisj svarte: Det er jo David, en av tjenerne til Saul, Israels konge. Han har nå vært hos meg et år eller mer, og jeg har ikke funnet noe ondt hos ham fra den dagen han gikk over til meg, og til denne dag.
4 Men filistrenes høvdinger ble harme på ham og sa til ham: Send mannen hjem og la ham vende tilbake til det stedet som du har anvist ham! Han skal ikke dra med oss i striden, for da kunne han vende seg mot oss i slaget. Hvordan skulle han vel bedre kunne vinne tilbake sin herres velvilje enn ved å komme til ham med disse menns hoder?
5 Er det ikke den samme David som de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener?
6 Da kalte Akisj til seg David og sa til ham: Så sant Herren lever: En oppriktig mann er du. Godt er det i mine øyne at du går ut og inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg, og til denne dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god!