20 David tok alt kveget, både småfe og storfe, og de gikk foran buskapen og ropte: Dette er Davids bytte.
21 David kom så til de to hundre mann som hadde vært for trette til å følge ham, og som han hadde latt bli tilbake ved Besor-bekken. De kom David og de folkene som var med ham i møte, og David gikk fram til dem og hilste på dem.
22 Men alle onde og gudløse menn blant dem som hadde fulgt David, tok til orde og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har berget. Bare sin kone og sine barn kan hver av dem ta med seg og gå hjem.
23 Men David sa: Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og gitt denne røverflokken som var kommet over oss, i vår hånd.
24 Hvem skulle vel holde med dere i dette? Nei, den som dro med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som ble igjen ved forsyningene, de skal dele likt.
25 Og slik ble det fra den dagen og i fremtiden - han gjorde dette til lov og rett i Israel, slik som det er den dag i dag.
26 Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til Judas eldste, de som var hans venner, og sa: Se, her er en gave til dere av byttet som jeg har tatt fra Herrens fiender.