18 Da stemte han i sitt kvad og sa: Stå opp, Balak, og hør! Lytt til meg, du Sippors sønn!
19 Gud er ikke et menneske så han skulle lyve, heller ikke et menneskebarn så han skulle angre. Skulle han si noe og ikke gjøre det? Skulle han tale og ikke sette det i verk?
20 Se, jeg fikk bud om å velsigne! Han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
21 Han skuer ingen urett i Jakob. Han ser ingen elendighet i Israel. Herren hans Gud er med ham, og kongejubel lyder der.
22 Gud førte dem ut av Egypt, styrke har de som en villokse.
23 For det finnes ikke trolldom i Jakob, ikke spådomskunster i Israel. Når tiden er inne, blir det sagt til Jakob og til Israel hva Gud vil gjøre.
24 Se, et folk reiser seg som en løvinne, springer opp som en løve! Det legger seg ikke til ro før det har mettet seg med rov og drukket blodet av de drepte.