1 Og Moses sa dette til Israels barn. I alt og ett sa han slik Herren hadde befalt ham.
2 Og Moses talte til høvdingene for Israels barns stammer og sa: Slik har Herren befalt:
3 Når en mann gir Herren0et løfte eller forplikter seg ved ed til avhold i en eller annen ting, så må han ikke bryte sitt ord. Alt det han har sagt, skal han gjøre.
4 Når en ung kvinne som ennå er hjemme hos sin far, gjør Herren et løfte eller binder seg til avhold i noen ting,
5 og hennes far får høre om hennes løfte eller om den forpliktelsen som hun har pålagt seg, og tier til det, da skal hennes løfter og enhver forpliktelse som hun har pålagt seg, stå ved makt.
6 Men dersom hennes far samme dag han hører om det, sier nei til det, da skal ingen av hennes løfter eller de forpliktelser som hun har pålagt seg, stå ved makt. Herren skal tilgi henne, fordi hennes far sa nei til det.
7 Blir hun en manns hustru, og hviler det noe løfte på henne, eller det er kommet et tankeløst ord over hennes lepper, som hun har bundet seg med,
8 og så hennes mann får høre om det, men tier til det den dagen han hører om det, da skal hennes løfter og de forpliktelsene som hun har pålagt seg, stå ved makt.
9 Men dersom hennes mann samme dag han hører om det, sier nei til det, så gjør han det løfte hun har på seg, ugyldig, og likeså det tankeløse ord som er kommet over hennes lepper, og som hun har bundet seg med. Og Herren skal tilgi henne.
10 Når en enke eller en fraskilt hustru gir et løfte, skal det stå ved makt for henne, hva hun så har forpliktet seg til.
11 Men dersom hun i sin manns hus har lovt noe eller med ed har forpliktet seg til avhold i en eller annen ting,
12 og hennes mann fikk høre om det, men tidde og ikke sa nei til det, da skal alle hennes løfter og hver forpliktelse til avhold som hun har pålagt seg, stå ved makt.
13 Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dagen han hørte om det, da skal ikke noe stå ved makt av det som er kommet over hennes lepper, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold. Hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
14 Hvert løfte og hver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt seg, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig.
15 Tier hennes mann til det fra den ene dagen til den andre, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelsene som hviler på henne. Han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dagen han hørte om det.
16 Men gjør han dem først ugyldige en tid etter at han har fått høre om dem, da skal han bære ansvaret for hennes misgjerning.
17 Dette er de forskrifter som Herren ga om den rett en mann har over sin hustru, og en far har over sin datter så lenge hun er ung og ennå er hjemme hos sin far.