11 Men dersom hun i sin manns hus har lovt noe eller med ed har forpliktet seg til avhold i en eller annen ting,
12 og hennes mann fikk høre om det, men tidde og ikke sa nei til det, da skal alle hennes løfter og hver forpliktelse til avhold som hun har pålagt seg, stå ved makt.
13 Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dagen han hørte om det, da skal ikke noe stå ved makt av det som er kommet over hennes lepper, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold. Hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
14 Hvert løfte og hver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt seg, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig.
15 Tier hennes mann til det fra den ene dagen til den andre, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelsene som hviler på henne. Han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dagen han hørte om det.
16 Men gjør han dem først ugyldige en tid etter at han har fått høre om dem, da skal han bære ansvaret for hennes misgjerning.
17 Dette er de forskrifter som Herren ga om den rett en mann har over sin hustru, og en far har over sin datter så lenge hun er ung og ennå er hjemme hos sin far.