1 Hvert sjuende år skal du la være et ettergivelsesår.
2 Slik skal det være med ettergivelsen: Enhver som har lånt noe til sin neste, skal ettergi ham det. Han skal ikke kreve sin neste og sin bror, for den ettergivelse som er utlyst, er fra Herren.
3 Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
4 Det skulle ikke finnes noen fattig hos deg, for Herren din Gud skal velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg til arv og eie,
5 når du bare lytter oppmerksomt på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir deg i dag.
6 For da skal Herren din Gud velsigne deg, slik som han har lovt. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen. Du skal herske over mange folk, men de skal ikke herske over deg.
7 Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hardhjertet og lukke din hånd for din fattige bror,
8 men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til.
9 Vokt deg at det ikke kommer en fordervet tanke opp i ditt hjerte, så du sier: Nå er det snart det sjuende året, ettergivelsesåret! Og du ser med onde øyne på din fattige bror og gir ham ikke noe - for da kommer han til å klage over deg til Herren, og du fører synd over deg.
10 Du skal gjerne gi ham, og la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham. For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir.
11 For fattige kommer det alltid til å være i landet. Derfor byr jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land.
12 Når noen av ditt folk, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg*, da skal han tjene deg i seks år. Men i det sjuende året skal du gi ham fri, så han kan gå hvor han vil.
13 Når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra deg.
14 Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinpresse. Du skal gi ham av det som Herren din Gud har velsignet deg med.
15 Husk at du selv har vært trell i landet Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor byr jeg deg dette i dag.
16 Men sier han til deg: Jeg vil ikke gå fra deg! - fordi han har det godt hos deg og holder av deg og dine,
17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom hans øre inn i døren, og så skal han være din trell for all tid. Det samme skal du gjøre med din trellkvinne.
18 La det ikke falle deg tungt å gi din trell fri og la ham gå! For i seks år har han opptjent for deg dobbelt så mye som du måtte ha gitt en dagarbeider i lønn. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du gjør.
19 Alt førstefødt av hannkjønn blant ditt storfe og ditt småfe, skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke bruke det førstefødte av ditt storfe til arbeid, og du skal ikke klippe det førstefødte av ditt småfe.
20 Du og ditt hus skal ete det hvert år for Herrens åsyn på det sted Herren utvelger.
21 Men er det noe lyte på det, blir det halt eller blindt eller har det noen annen alvorlig feil, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud.
22 Hjemme i dine byer kan du ete det. Både den urene og den rene kan ete det, som om det var en gasell eller en hjort.
23 Men blodet skal du ikke ete. Du skal helle det ut på jorden som vann.