1 Dette er den paktens ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, i tillegg til den pakten han hadde gjort med dem på Horeb.
2 Moses kalte hele Israel til seg og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt med farao og alle hans tjenere og hele hans land,
3 de store plagene som du så for dine øyne, de store tegnene og undrene.
4 Men like til denne dag har Herren ikke gitt dere hjerte til å forstå eller øyne til å se eller ører til å høre med.
5 Jeg lot dere vandre førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt, og skoene ble ikke utslitt på din fot.
6 Dere fikk ikke brød å ete eller vin og sterk drikk å drikke, for at dere skulle kjenne at jeg, Herren, er deres Gud.
7 Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til kamp, og vi slo dem.
8 Vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasses stamme få det til arv.
9 Så ta da vare på denne paktens ord og hold dem, så dere farer viselig fram i alt det dere gjør.
10 I dag står dere alle for Herrens, deres Guds åsyn - deres høvdinger, deres stammer, deres eldste og deres tilsynsmenn, hver mann i Israel,
11 deres barn, deres hustruer og den fremmede som er i din leir, både vedhoggeren og vannbæreren,
12 for at du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i edsforbundet med ham, det som Herren din Gud oppretter med deg i dag.
13 For han vil i dag gjøre deg til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt deg, og som han med ed har lovt dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
14 Ikke bare med dere gjør jeg denne pakten og dette edsforbundet,
15 men både med dem som i dag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag.
16 For dere vet selv hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro fram gjennom landene til de folkene dere har dratt igjennom.
17 Dere så deres avskyelige gudebilder, de guder av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde.
18 La det ikke være hos dere noen mann eller kvinne eller ætt eller stamme som i dag i sitt hjerte vender seg bort fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folkenes guder! La det ikke være hos dere noen rot som bærer trollbær eller malurt.
19 Ingen må, når han hører dette edsforbundets ord, prise seg lykkelig og tenke at det skal gå ham vel selv om han følger sitt eget harde hjerte. Da ødelegger han det vannrike landet sammen med det tørre.
20 Herren vil ikke tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet blusse opp mot den mannen. Og alle de forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile på ham. Og Herren skal utslette hans navn under himmelen.
21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, etter alle forbannelsene i den pakten som er skrevet i denne lovens bok.
22 Når den kommende slekt, deres barn som vokser opp etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de slag som har rammet dette landet, og de sykdommer som Herren har påført det,
23 - svovel og salt, hele dets jord oppbrent, så den ikke kan bli tilsådd og ikke gi grøde, og ingen plante kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebojims, den gang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si,
24 ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva er dette for en svær vredesild?
25 Da skal de få til svar: Fordi de forlot den pakten som Herren, deres fedres Gud gjorde med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
26 og de gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke,
27 derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, så han førte over det alle de forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28 Herren rykket dem opp av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, slik som det er i dag.
29 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven. #Sal 147:19,20.