21 Når mange ulykker og trengsler kommer over dem, skal denne sangen lyde for dem som et vitne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer etter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nå, før jeg fører dem inn i det landet som jeg med ed har lovt å gi dem.
22 Samme dag skrev Moses opp denne sangen og lærte Israels barn den.
23 Og han* bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.
24 Da Moses var ferdig med å skrive denne lovens ord i en bok helt til enden,
25 bød han levittene, som bar Herrens paktsark, og sa:
26 Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, deres Guds paktsark! Der skal den ligge som et vitne mot deg.
27 For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke. Se, ennå i dag mens jeg lever og er iblant dere, har dere vært gjenstridige mot Herren. Hvor mye mer da etter min død!