3 Han ydmyket deg og lot deg hungre. Han ga deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4 Dine klær ble ikke utslitt, og din fot ble ikke hoven i disse førti år.
5 Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann opptukter sin sønn, slik opptuktet Herren din Gud deg.
6 Og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!
7 Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene,
8 et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,
9 et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene,