15 Var jeg skyldig, da ve meg! Men var jeg uskyldig, skulle jeg likevel ikke kunne løfte hodet! Mett av skam er jeg, og min elendighet har jeg for øye.
16 Og løftet jeg likevel hodet, så ville du jage etter meg som en løve, og igjen vise din forunderlige makt mot meg.
17 Du ville føre nye vitner mot meg og øke din harme mot meg, sende stadig nye hærflokker mot meg.
18 Hvorfor lot du meg komme ut av min mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye hadde sett meg!
19 Da ville jeg ha vært som om jeg aldri hadde vært til. Fra mors liv var jeg da blitt båret til graven.
20 Er ikke mine dager få? Å, om han kunne holde opp og la meg være, så jeg kunne bli litt glad,
21 før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,