Job 2 NB

Job blir syk

1 Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren. Blant dem kom også Satan og stilte seg fram for Herren.

2 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden.

3 Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Ennå er han like uklanderlig. Uten grunn har du egget meg til å ødelegge ham.

4 Men Satan svarte Herren: Hud for hud! Men alt det en mann har, gir han for sitt liv.

5 Rekk bare din hånd ut og rør ved hans ben og kjøtt! Da skal han for visst si deg farvel like opp i ansiktet.

6 Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd. Spar bare livet hans!

7 Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. Og han slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen.

8 Og Job tok seg et potteskår og skrapte seg med det, der han satt midt i asken.

9 Da sa hans hustru til ham: Holder du deg like uklanderlig? Si Gud farvel og dø!

10 Men han svarte: Du taler som en av de ufornuftige kvinner! Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? - Under alt dette syndet Job ikke med sine lepper.

Jobs tre venner kommer for å trøste ham

11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykken som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige med hverandre om å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

12 Mens de var et stykke på avstand, så de opp, men de kjente ham ikke igjen. Da brast de i gråt og flerret ytterkappene sine, og de kastet støv opp imot himmelen så det falt ned over hodet på dem.

13 Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa ett ord til ham, for de så at hans pine var meget stor.

Kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42