10 Men dere - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner så likevel ikke noen vismann blant dere!
11 Mine dager har hastet forbi. Mine planer er gjort til intet - mitt hjertes eiendom!
12 Natt gjør de til dag. De sier at lyset er nærmere enn det mørket som ligger like foran meg.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus og reder mitt leie i mørket,
14 når jeg roper til graven: Du er min far! - og til makken: Du er min mor og min søster! -
15 hvor er da mitt håp? Hvem kan se noe håp for meg?
16 Vil de gå ned til dødsrikets porter? Skal vi sammen gå til hvile i støvet?