14 Mine nærmeste holder seg borte, og mine kjenninger har glemt meg.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker regner meg som en fremmed, jeg er blitt en utlending i deres øyne.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke. Med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og jeg er som vond lukt for min mors sønner.
18 Selv barn forakter meg. Vil jeg reise meg, så taler de imot meg.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg imot meg.
20 Mine ben trenger ut gjennom min hud og mitt kjøtt, bare tannkjøttet er ennå urørt på meg.