22 Hvorfor forfølger dere meg likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Å, måtte mine ord bli oppskrevet! Måtte de bli opptegnet i en bok,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hogd inn i stein!
25 Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.
26 Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel.
28 Når dere sier: Hvor vi skal forfølge ham! - dere har jo funnet skylden hos meg -