7 Da skulle en rettskaffen mann gå i rette med ham, og min dommer ville slippe meg fri for all tid.
8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der. Går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham.
9 Er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke. Går han mot sør, så får jeg ikke øye på ham.
10 For han kjenner den veien jeg holder meg til. Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet.
11 Min fot holdt seg i hans spor. Jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av.
12 Fra hans leppers bud vek jeg ikke. Fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Det hans sjel ønsker, det gjør han.