9 Er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke. Går han mot sør, så får jeg ikke øye på ham.
10 For han kjenner den veien jeg holder meg til. Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet.
11 Min fot holdt seg i hans spor. Jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av.
12 Fra hans leppers bud vek jeg ikke. Fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Det hans sjel ønsker, det gjør han.
14 For han fullfører det han har fastsatt for meg, og av slikt er det mye hos ham.
15 Derfor er jeg redd for å komme ham nær. Tenker jeg på det, så bever jeg for ham.