12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet meg. Enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Jeg iførte meg rettferdighet som en kledning, rettsinn bar jeg som ytterkappe og lue.
15 Øyne var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Jeg knuste kjeven på kjeltringen, og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.