18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Det skal komme vann til mine røtter, og nattens dugg skal falle på mine greiner.
20 Min ære blir alltid ny, og buen blir forynget i min hånd.
21 Meg hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Når jeg hadde talt, var det ingen flere som tok ordet. Min tale dryppet ned over dem.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem. Mitt ansikts lys kunne de ikke formørke.