3 De er uttært av nød og sult. De gnager på den tørre moen som alt i går var en øde ørken.
4 De plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5 Fra menneskenes samfunn blir de jaget ut, folk roper etter dem som etter en tyv.
6 I ville kløfter må de bo, i huler i jord og fjell.
7 Mellom buskene skriker de, i neslekratt samler de seg,
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem.