4 De plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5 Fra menneskenes samfunn blir de jaget ut, folk roper etter dem som etter en tyv.
6 I ville kløfter må de bo, i huler i jord og fjell.
7 Mellom buskene skriker de, i neslekratt samler de seg,
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem.
10 De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de nøler ikke med å spytte meg i ansiktet.