4 Fåfengt kjem det til verda,i mørker går det bort,og i mørker får det namnet sitt løynt.
5 Sollyset har det ikkje settog aldri kjent.Likevel kviler fosteret betre enn mannen.
6 Sjølv om han levdei to gonger tusen år,fekk han ikkje nyta det gode i livet.Går ikkje alle til same staden?
7 Mennesket strevar alltid for maten,men svolten i sjela blir aldri stilt.
8 Kva fordel har den vise framfor dårar?Og kva hjelper det ein fattig å vitakorleis han skal ferdast mellom menneska?
9 Betre det auga serenn det sjela trår etter.Det òg er fåfengt, det er som å gjeta vinden.
10 Alt som er til,er nemnt med namn for lenge sidan,det er kjent på førehandkva eit menneske skal bli.Ingen kan føra sakmot den som er sterkare enn ein sjølv.