13 Mens jeg talte profetisk, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på det som er igjen av Israel?»
14 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
15 Menneske! Dine brødre, de menn som er bortført sammen med deg, hele denne ætten av Israel, om dem sier innbyggerne i Jerusalem: «De er langt borte fra Herren. Vi har fått landet til eiendom.»
16 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Da jeg førte dem langt bort, blant folkeslagene, og spredte dem i landene, ble jeg bare i liten monn en helligdom for dem i landene de kom til.
17 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, føre dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land.
18 Når de kommer dit, skal de ta bort fra byen alle de avskyelige gudebildene og all den styggedom som fins der.
19 Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden.