1 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2 Menneske, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud:Hovmodig er ditt hjerte,når du sier: «Jeg er en gudog sitter på et gudesete i havet.»Du er bare et menneske ¬og ikke en gud,likevel føler du deg som en gud.
3 Se, du er visere enn Daniel,det skjulte er ikke dunkelt ¬for deg.
4 Med visdom og vett ¬har du skaffet deg rikdom;i dine skattkamre ¬har du samlet gull og sølv.
5 Med din store klokskap i handeløket du din rikdom;men rikdommen ¬gjorde deg hovmodig.
6 Derfor sier Herren Gud:Fordi du føler deg som en gud,
7 se, derfor sender jeg imot degfremmede, hensynsløse ¬folkeslag.Til tross for ¬din prektige visdomtrekker de sverdet mot degog vanhelliger deg ¬i din strålende glans.
8 De styrter deg ned i graven;midt i havet skal du dø,lik folk som blir slått i hjel.
9 Vil du da si at du er en gud,ansikt til ansikt ¬med dine drapsmenn?Du er ingen gud, ¬men bare et menneskei dine banemenns vold.
10 Som de uomskårne skal du døved fremmede menneskers ¬hånd.For jeg har talt, ¬sier Herren Gud.
11 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
12 Menneske, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud:Du var fullkommenhetens segl,full av visdom og skjønnhet.
13 Du bodde i Eden, Guds hage,og var dekket ¬av alle slags edelstener:rubin, topas og diamant,krysolitt, karneol og jade,safir, turkis og smaragd.Dine håndtrommer og smykkervar innlagt med gull;de ble gjort i standden dagen du ble født.
14 Jeg gjorde deg til en strålendeog vernende kjerub.Du var på det hellige gudefjellog vandret ¬mellom funklende steiner.
15 Fra den dagen du ble født,var du hel i din ferd,inntil det ble funnet urett ¬hos deg.
16 Din store handel førte med segat du ble fylt av vold ¬og begynte å synde.Da støtte jeg deg bort ¬fra gudefjelletog gjorde ende på deg,du vernende kjerub,mellom de funklende steiner.
17 Din skjønnhet ¬gjorde deg hovmodig,og fordi du var så strålende,forspilte du din visdom.Da kastet jeg deg til jordenog overgav deg til konger,så de kunne se på deg ¬med skadefryd.
18 Med all din skyld ¬og din urett i handelvanhelliget du ¬dine helligdommer.Så sendte jeg ild imot deg,og den gjorde ende på deg.Jeg lot deg bli til aske på jordenfor øynene på alle som så deg.
19 Alle blant folkene ¬som kjente deg,grøsset ved synet av deg.Du er blitt til skrekk og gru,og borte er du for alltid.
20 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
21 Menneske, vend deg mot Sidon og tal profetord mot byen!
22 Du skal si:Så sier Herren Gud:Se, nå kommer jeg mot deg, ¬Sidon;jeg vil vise min guddomsmakt ¬på deg.Folket skal sanne at jeg er Herren,når jeg holder dom over byenog åpenbarer min hellighet ¬i den.
23 Jeg sender pest inn i byenog lar blodet flyte i gatene.Menn blir drept, de faller for sverdsom rettes mot byen ¬fra alle kanter.Da skal de sanne ¬at jeg er Herren.
24 Israelittene ¬skal ikke lenger plagesav tagger som stikker ¬og torner som svir,av grannefolk ¬som forakter dem.De skal sanne at jeg er Herren.
25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler israelittene fra de folkene de er spredt iblant, vil jeg åpenbare min hellighet blant dem for øynene på de andre folkene. De skal få bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob.
26 Ja, der skal de bo i trygghet, bygge hus og plante vingårder. De skal bo trygt, mens jeg holder dom over alle grannefolkene som forakter dem. Da skal de sanne at jeg er Herren deres Gud.