1 I det ellevte året, på den første dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
2 Menneske, Tyrus har sagt ¬om Jerusalem:«Ha-ha! Folkenes port ¬er sprengt;nå er det jeg som overtar.Jeg blir rik, ¬mens den ligger øde.»
3 Derfor sier Herren Gud:Se, jeg kommer ¬imot deg, Tyrus.Jeg fører mange folkeslag ¬mot deg,likesom havet ¬lar bølgene velte fram.
4 De ødelegger murene ¬omkring Tyrusog river ned tårnene der.Jeg feier bort moldjorden i byenog gjør den til et nakent berg.
5 Den skal bli en tørkeplass ¬for garn,der den ligger ute i havet.For jeg har talt, ¬sier Herren Gud.Den skal bli et bytte ¬for andre folk,
6 og i datterbyene på fastlandetskal menneskene bli drept ¬med sverd.De skal få sanne ¬at jeg er Herren.
7 Ja, så sier Herren Gud:Jeg lar Babels konge, ¬Nebukadnesar,han som er konge over konger,dra mot Tyrus fra nord,med hester og vogner og ryttereog med en veldig hær.
8 I dine datterbyer på fastlandetskal han drepe folk med sverd.Han skal bygge skanser,kaste opp en voll omkring degog reise skjoldtak mot deg.
9 Så støter han stormbukken ¬mot dine murerog bryter tårnene ¬med jernredskap.
10 Han har så mange hesterat støvet fra dem skal dekke deg.Ved larmen av ryttere ¬og vognhjulskal dine murer skjelvenår han trenger inn ¬gjennom dine porter,slik en drar inn i en hærtatt by.
11 Med hovene av sine hestertramper han alle dine gater ned.Han dreper ditt folk med sverdog styrter dine sterke søyler ¬til jorden.
12 Så røver de din rikdomog tar dine varer som bytte.De bryter ned dine murerog river dine herlige hus.Steiner, bjelker og gruskaster de på sjøen.
13 Da gjør jeg slutt ¬på dine støyende sanger,dine lyrer skal ikke høres mer.
14 Jeg gjør deg til et nakent berg,du blir en tørkeplass for garn.Aldri skal du bygges opp igjen.Det er jeg som har talt,lyder ordet fra Herren Gud.
15 Så sier Herren Gud til Tyrus:Sannelig, kystene skal skjelvenår du faller ¬med bulder og brak,når de som er gjennomboret, ¬stønner,og mange blir drept i byen.
16 Da skal alle fyrstene ved havetstige ned fra sine troner,legge bort sine kapperog ta av seg de fargerike klærne.De rammes av redsel ¬og setter seg på jorden;de skjelver stadig ¬og grøsser når de ser deg.
17 Så stemmer de i en klagesang ¬over deg: Å, at du er gått til grunne,forsvunnet fra havet, ¬du lovpriste by!Byen og dens folk ¬hadde makten på havet,spredte redsel blant alle ¬som bodde omkring.
18 Kystene skjelver ¬den dagen du faller,øyene i havet blir grepet ¬av skrekkfordi det endte slik med deg.
19 For så sier Herren Gud:Når jeg gjør deg til en herjet by,lik byer som det ikke bor folk i,når jeg lar storhavet stigeså veldige vannmasser ¬dekker deg,
20 da fører jeg deg nedmed dem som går i graven,ned til folk som levde før.Jeg lar deg bo i landet ¬der nede,som ligner ruiner ¬fra gamle dager,sammen med dem ¬som er gått i graven.Du skal ikke vende tilbakeog få noen plass ¬i de levendes land.
21 Jeg gjør deg ¬til et skremmende sted,du skal ikke mer være til.Folk skal lete, ¬men aldri mer finne deg,lyder ordet fra Herren Gud.