1 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2 Menneske, tal til Jerusalem om alt det avskyelige byen har gjort.
3 Du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Du har ditt opphav og din ætt fra kanaaneernes land. Din far var en amoritt og din mor en hetittisk kvinne.
4 Med din fødsel gikk det slik til: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen skåret over; du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd inn med salt og ikke svøpt i kluter.
5 Ingen hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt for deg, fordi de syntes synd på deg. Nei, de kastet deg ut på marken, fordi de fikk motvilje mot deg den dagen du ble født.
6 Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i ditt blod. Og jeg sa til deg: «Du som ligger der i ditt blod, skal leve; du skal leve
7 og vokse. Som blomsten på marken gjør jeg deg.» Og du vokste og ble stor, ja, du ble en meget vakker kvinne. Brystene ble faste, og håret vokste. Men du var naken og bar.