10 Så lot jeg dem dra fra Egypt og førte dem ut i ørkenen.
11 Jeg gav dem mine forskrifter og kunngjorde mine lover for dem. Det menneske som holder dem, skal leve.
12 Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem.
13 Men Israels ætt var ulydig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og ringeaktet mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og de vanhelliget stadig mine hviledager. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
14 Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanæres for øynene på de folkene som var vitne til at jeg førte israelittene ut.
15 Da løftet jeg hånden der ute i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, landet som flyter med melk og honning, det herligste av alle land.
16 For de ringeaktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine hviledager vanhelliget de; for i sitt hjerte holdt de seg til sine avguder.