13 Men Israels ætt var ulydig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og ringeaktet mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og de vanhelliget stadig mine hviledager. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
14 Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanæres for øynene på de folkene som var vitne til at jeg førte israelittene ut.
15 Da løftet jeg hånden der ute i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, landet som flyter med melk og honning, det herligste av alle land.
16 For de ringeaktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine hviledager vanhelliget de; for i sitt hjerte holdt de seg til sine avguder.
17 Likevel hadde jeg medlidenhet med dem, så jeg ikke utryddet dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18 Siden sa jeg til sønnene deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra deres fedre, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med avgudene deres!
19 Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, ta vare på mine lover og lev etter dem!