20 I det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
21 Menneske, ¬jeg har brukket armenpå farao, kongen i Egypt.Se, den er ikke blitt forbundet,så den kan bli frisk igjen.Ingen har lagt forbinding ¬på den,så den blir sterk nok ¬til å gripe sverdet.
22 Derfor sier Herren Gud:Nå går jeg mot farao, ¬kongen i Egypt.Jeg vil knekke armene hans,både den sterke ¬og den som er brukket,og sverdet slår jeg ut ¬av hans hånd.
23 Så sprer jeg egypterne ¬blant folkeneog strør dem ut i landene.
24 Jeg gjør babylonerkongens ¬armer sterkeog gir ham mitt sverd i hånden;men faraos armer ¬bryter jeg sund,så han ligger for hans føtterog stønner med banesår.
25 Når jeg gjør babylonerkongens ¬armer sterke,men lar faraos armer synke,da skal de sanne ¬at jeg er Herren.For jeg legger mitt sverdi babylonerkongens hånd,og han retter det mot Egypt.
26 Når jeg sprer egypterne ¬blant folkeneog strør dem ut i landene,da skal de sanne ¬at jeg er Herren.