1 «Hvor er din elskede gått,du fagreste blant kvinner?Si hvor han har tatt veien,så vi kan hjelpe deg å lete.»
2 «Min elskede gikk ned ¬i sin hage,til de angende blomsterbed.Han ville gjete i hageneog plukke liljer der.
3 Min venn er min, ¬og jeg er hans,han som vokter sin hjord ¬blant liljer.»
4 Min elskede, ¬du er fager som Tirsa,yndig som Jerusalemog skremmende ¬som en hær under banner.
5 Vend dine øyne bort fra meg;for de gjør meg forvirret.Ditt hår er lik en flokk ¬av geitersom bølger ned ¬fra Gileads fjell.
6 Dine tenner er som sauernår de kommer opp ¬fra vaskedammen.Alle har de tvillinger,og ingen av dem ¬har mistet sine lam.
7 Som en skive av et granatepleer tinningen bak ditt slør.
8 Det er seksti dronninger,åtti medhustruerog terner uten tall.
9 Men bare én er min due,hun som er uten lyte.Hun er eneste barnet ¬til sin mor,kjærest for kvinnen ¬som fødte henne.Piker som ser henne, ¬priser henne lykkelig,dronninger og medhustruer ¬hyller henne:
10 «Hvem er hun som stråler ¬lik morgenrøden,fager som fullmånen, ¬klar som solenog skremmende ¬som en hær under banner?»
11 Jeg gikk ned i nøttehagenfor å se at det ble grønt ¬i dalen,for å se om vintreet ¬hadde friske skudd,og om granatepletrærne ¬blomstret.
12 Men før jeg visste av det,fulgte jeg min lyst ¬og satte meg oppi min gjeve frendes vogn.
13 «Snu deg, snu deg, ¬du pike fra Sjulam,snu deg, snu deg, ¬så vi får se deg!»«Hvorfor vil dere se på piken ¬fra Sjulamnår hun svinger seg ¬i de dansendes rekker?»