1 Å, om du var min bror,om du hadde ligget ¬ved min mors bryst!Da skulle jeg kysse degnår jeg traff deg der ute,og ingen ville ringeakte meg ¬for det.
2 Så tok jeg deg med ¬til min mors hus,inn i rommet ¬der hun fødte meg.Jeg skulle skjenke deg ¬kryddervinog saft av mine granatepler.
3 Hans venstre hånd ¬er under mitt hode,og med den høyre ¬favner han meg.
4 Jeg bønnfaller dere, ¬Jerusalems døtre:Hvorfor vekker dere ¬kjærlighetenog egger den før den selv vil?
5 Hvem er hun som kommer opp ¬fra ødemarken,støttet til sin elskede?Jeg vekket deg under epletreet,der din mor fikk fødselsveer,der hun som fødte deg, ¬fikk rier.
6 Sett meg som segl ¬på ditt hjerte,som et segl på din arm!For kjærligheten er sterk ¬som døden,lidenskapen mektig ¬som dødsriket.Den flammer opp som ild,som en mektig flamme.
7 Ingen vannflom ¬slokker kjærligheten,elver kan ikke skylle den bort.Om noen gav alt han eidefor å vinne kjærlighet,ville han bare møte forakt.
8 «Vi har en liten søstersom ennå ikke har fått bryster.Hva skal vi gjøre ¬med vår søsternår frierne kommer?
9 Er hun en mur, vil vi byggetinder av sølv på den.Er hun en dør, vil vi settebom for den ¬med en sederplanke.»
10 Jeg er en mur,og brystene mine er som tårn.Nå er jeg blitt for hamlik en som finner fred.
11 Salomo hadde en vingårdi Ba’al-Hamon.Han overlot den til voktere,og hver av dem skulle gi hamtusen sekel sølv for frukten.
12 Jeg har min egen vingård.Salomo, ¬behold dine tusen sekel,og gi to hundre til dem ¬som vokter frukten.
13 «Du pike som holder til ¬i hagene,vennene lytter til deg.La meg få høre din røst!»
14 «Skynd deg nå, min elskede,løp som gasellen ¬og den unge hjortover høyder ¬som anger av balsam!»