9 Men bare én er min due,hun som er uten lyte.Hun er eneste barnet ¬til sin mor,kjærest for kvinnen ¬som fødte henne.Piker som ser henne, ¬priser henne lykkelig,dronninger og medhustruer ¬hyller henne:
10 «Hvem er hun som stråler ¬lik morgenrøden,fager som fullmånen, ¬klar som solenog skremmende ¬som en hær under banner?»
11 Jeg gikk ned i nøttehagenfor å se at det ble grønt ¬i dalen,for å se om vintreet ¬hadde friske skudd,og om granatepletrærne ¬blomstret.
12 Men før jeg visste av det,fulgte jeg min lyst ¬og satte meg oppi min gjeve frendes vogn.
13 «Snu deg, snu deg, ¬du pike fra Sjulam,snu deg, snu deg, ¬så vi får se deg!»«Hvorfor vil dere se på piken ¬fra Sjulamnår hun svinger seg ¬i de dansendes rekker?»