1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, de syner han fikk om Samaria og Jerusalem.
2 Hør, alle dere folkeslag!Lytt, du jord,og alt som finnes der!Herren skal være vitne ¬mot dere,vitne fra sitt hellige tempel.
3 Se, Herren går ut fra sin bolig,stiger ned og skrider framover jordens høyder.
4 Fjellene smelter under ham,og dalene slår sprekker,som voks når det smelter i ild,som vann når det styrter ¬utfor stup.
5 Alt dette skjer ¬fordi Jakob er falt fra,fordi Israel har syndet.Hva er da Jakobs frafall?Er det ikke Samaria?Og hva er Judas synd?Er det ikke Jerusalem?
6 Men jeg skal gjøre Samaria ¬til en steinrøysog byens mark til vingårdsjord.Jeg velter steinene ned i dalenog legger byens grunnvoller ¬bare.
7 Alle gudebildene der ¬skal knusesog horegavene brennes i ild,avgudsbildene gjør jeg ¬til intet.Med horelønn er de samlet,og til horelønn skal de bli.
8 Derfor må jeg klage og jamre,gå barføtt og naken omkring,klage som sjakalenog jamre som strutsen.
9 For et slag har rammet Juda,og såret kan ikke leges.Det har nådd til mitt folks port,like til Jerusalem.
10 Fortell ikke dette i Gat!Hold opp med gråt og skrik!Velt dere i støvet i Bet-Leafra!
11 Dra nakne og vanæret bort,dere som bor i Sjafir!Innbyggerne i Sa’ananvåger seg ikke ut.Bet-Ha’esels klageropriver grunnen bort under dere.
12 Hvordan kan folket i Marotvente seg noe godt,når ulykke fra Herrenslår ned ved Jerusalems port?
13 Spenn hestene for vognen,borgere i Lakisj!Dere ble opphav til Sions synd.Hos dere er Israels frafall Πfinne.
14 La Moresjet-Gat ¬få avskjedsgave!Som en sviktende bekker husene i Aksib ¬for Israels konger.
15 Enda en gang sender jegen erobrer mot dere, ¬folk i Maresja.Han kommer til Adullam, ¬Israels pryd.
16 Klipp deg snau, rak håret avi sorg over dine barn!Gjør ditt hode snautsom et gribbehode;for barna er ført bort fra deg!