1 Men du, Betlehem, Efrata,den ringeste ¬blant ættene i Juda!Fra deg lar jeg komme en mannsom skal være hersker ¬over Israel.Han har sitt opphav ¬i gammel tid,han er fra eldgamle dager.
2 Så lar Gud dem gå ¬sine egne veierinntil hun som skal føde, ¬har født.Da kommer resten ¬av hans brødretilbake til Israels sønner.
3 Han skal stå og gjete ¬i Herrens kraft,med makt og myndighet ¬fra Herren sin Gud.Nå skal de bo i trygghet,for hans velde når ¬til jordens ender.
4 Han skal bringe fred. «Når assyrerne kommer inn ¬i vårt landog trer inn i våre borger,da stiller vi imot demsju hyrder, ja, åtte fyrster.
5 De skal gjete Assurs land ¬med sverd,ja, Nimrods land ¬med dragne våpen.» Han skal frelse oss ¬fra assyrernenår de kommer inn i vårt landog trer inn over våre grenser.
6 Blant mange folk ¬skal Jakobs restvære som dugg fra Herren,som en regnskur på gress.De venter ikke på noen mannog håper ikke på mennesker.
7 Blant folkeslagene ¬blir Jakobs rest– midt iblant mange folk –som løven mellom skogens dyr,som ungløven i saueflokker.Den farer fram og tråkker ned,den river i hjel, og ingen berger.
8 La din hånd være løftetmot dine motstandere!Må alle dine fiender ryddes ut!
9 Den dagen, ¬lyder ordet fra Herren,vil jeg utrydde dine hesterog gjøre ende på dine ¬stridsvogner.
10 Byene i landet legger jeg øde,alle dine festninger ¬bryter jeg ned.
11 Trolldomsmidlene ¬vil jeg ta fra deg,og tegntydere ¬skal du ikke lenger ha.
12 Dine gudebilder rydder jeg ut,dine steinstøtter tar jeg bort.Du skal ikke lenger bøye degog tilbe det du selv har laget.
13 Asjera-pælene river jeg opp,og byene legger jeg øde.
14 I vrede og harme tar jeg hevnover folkeslag ¬som ikke vil høre.