1 Ve dem som tenker uturett og planlegger ¬onde gjerningermens de ligger på sitt leie!De setter det i verk ¬når dagen gryr,fordi det står i deres makt.
2 De trår etter marker ¬og røver dem,de vil ha hus og tar dem.De slår under seg mann og hus,bonden og hans eiendom.
3 Derfor sier Herren:Jeg tenker ut en ulykke ¬mot denne slekt,den kan dere aldri fri dere fra.Dere skal ikke lenger ¬gå stolte omkring,for dette blir en ond tid.
4 Den dagen skal de synge ¬en nidviseog stemme i en klagesang ¬over dere.«Det er ute med oss,» skal de si,«vi er herjet og ødelagt!Mitt folks jordlodd skifter eier.Å, han har tatt våre marker ¬fra ossog delt dem ut til frafalne!»
5 Da skal det ikke være noen ¬i Herrens forsamlingsom kaster lodd ¬og deler ut jord til dere.
6 «Hold opp med å preke!» ¬sier de.«Ingen må preke slik.Tar skjellsordene aldri slutt?»
7 Hvordan er det du taler, ¬Jakobs hus?Har Herren mistet ¬tålmodigheten?Er det slik han handler?Har jeg ikke vennlige ordtil dem som ferdes rett?
8 Men mitt folk har lengeopptrådt som fiender.Dere drar kappen ¬av fredelige folk;de som vandrer trygt, ¬blir krigsfanger.
9 Dere driver kvinnene i mitt folkbort fra hjemmene de var glad i.Dere har for alle tidertatt min ære fra deres barn.
10 Stå opp og dra bort herfra!Dette er ikke noe hvilested,for her er urenhetsom volder skade og forderv.
11 Kom det en mann ¬som fór med løst snakkog talte løgn og bedrag:«Jeg spår for deg om vin ¬og drikk»,se, det var en profet ¬for dette folket!
12 Jeg vil samle dere alle, Jakob.Jeg vil samle Israels rest,føre dem sammen ¬som sauer i en kve,som en bøling på beite,– en støyende flokk ¬av mennesker.
13 Han som bryter vei, ¬går foran dem;de trenger gjennom portenog drar ut av den.Deres konge går foran dem,Herren selv går i spissen ¬for dem.