1 Ordspråk av Salomo, Davids sønn, konge i Israel.
2 Ordspråkene gir visdom ¬og lærdom,så en skjønner forstandig tale
3 og tar imot tukt ¬som gir fremgang,og lærer rettferd, rett ¬og redelighet.
4 De gir den uerfarne klokskapog ungdommen kunnskap ¬og omtanke.
5 Den vise som hører dem, ¬øker sin lærdom,den forstandige lærer ¬å styre sin tanke,
6 så han skjønner ordspråk ¬og billedtale,vismenns utsagn og gåter.
7 Frykt for Herren er opphav ¬til kunnskap,dårer ringeakter visdom ¬og tukt.
8 Hør på din fars formaning, ¬min sønn,og glem ikke det du har lært ¬av din mor!
9 For det er en fager krans ¬om ditt hode,et kjede som pryder din hals.
10 Følg ikke syndere, min sønn,når de lokker deg,
11 når de sier: ¬«Kom og bli med oss!Vi vil ligge på lur for å drepe,og uten grunn sette feller ¬for uskyldige.
12 Vi vil sluke dem levende,likesom dødsriket,la dem gå helt til grunnelik dem som går i graven.
13 Alle slags kostbare saker ¬skal vi finne,fylle våre hus med røvet gods.
14 Du skal få kaste lodd med oss ¬om dette,vi skal alle ¬ha felles pengepung.»
15 Min sønn, slå ikke lag ¬med dem,sett ikke foten der de ferdes!
16 De løper jo lett etter det ¬som er ondt,og er snare til å utøse blod.
17 Det nytter ikke å spenne ¬ut nettetmens alle fuglene ser det.
18 Men disse lurer på sitt eget liv,de setter feller for seg selv.
19 Slik går det med alle ¬som jager etter vinning,den tar livet av dem ¬som får den.
20 Visdommen roper høyt ¬på gaten,lar røsten lyde på alle torg.
21 Midt i larmen roper den ut,tar til orde i byens åpne porter:
22 Hvor lenge skal dere ¬troskyldigeelske godtroenheten?Hvor lenge skal spotterneha glede av å spotteog dårene hate kunnskap?
23 Vend dere hit når jeg refser,så lar jeg min ånd strømme ut ¬over dereog gir dere kjennskap ¬til mine ord.
24 Dere ville ikke høre ¬når jeg ropte,og ingen enste ¬at jeg rakte ut hånden;
25 dere brydde dere ikke om ¬mine rådog ville ikke vite av ¬mine refsende ord.
26 Derfor skal jeg lenår ulykken rammer dere,og spotte når dere blir ¬slått av redsel,
27 når redselen farer fram ¬som et uvær,når ulykken kommer ¬som en storm,og dere blir rammet ¬av trengsel og nød.
28 Da roper de på meg, ¬men jeg svarer ikke,de leter etter meg, ¬men finner meg ikke.
29 Fordi de hatet kunnskapog ikke valgte å frykte Herren,
30 fordi de ikke ville høre ¬på mitt rådog foraktet alle ¬mine refsende ord,
31 derfor skal de få smakefrukten av sin atferdog mettes med det ¬de selv har planlagt.
32 Frafallet koster ¬de troskyldige livet,dårenes trygghet gjør ende ¬på dem selv.
33 Men den som hører på meg, ¬skal bo trygtog leve i fred uten frykt ¬for noe vondt.