1 Min sønn, ¬ta vare på mine ord,gjem mine bud i ditt sinn!
2 Ta vare på budene, ¬så skal du leve,bevar min lære ¬som din øyesten!
3 Bind dem fast til dine fingrer,og skriv dem ¬på ditt hjertes tavle!
4 Si til visdommen: ¬«Du er min søster»,og kall forstanden din frende.
5 Så vokter de deg ¬mot annen manns kone,mot fremmed kvinne ¬som lokker så fint.
6 En gang så jeg ut av mitt vindu,kikket ut gjennom gluggen.
7 Da så jeg blant de unge ¬en tankeløs gutt,jeg merket meg ham ¬blant de umodne menn.
8 Han gikk forbi på gaten ¬ved hennes hjørne,gikk og drev på veien ¬til hennes hus.
9 Det var i skumringen, ¬da det ble kveld,på den tid nattemørket faller på.
10 Da kommer kvinnen imot ham,i skjøgeklær og med listige planer.
11 Hun er så rastløs og ustyrlig,hun kan ikke holde seg ¬rolig hjemme.
12 Snart er hun på gaten ¬og snart på torget,hun står på lur ¬ved hvert gatehjørne.
13 Så tar hun fatt i ham, ¬kysser hamog sier til ham ¬med freidig mine:
14 «Jeg skulle bringe ¬et måltidsoffer,og nå har jeg innfridd ¬mine løfter.
15 Så gikk jeg ut for å møte deg,jeg lette etter deg og fant deg.
16 Jeg har lagt tepper på min seng,fargerikt lin fra Egypt,
17 og over mitt leie har jeg strøddmyrra, aloë og kanel.
18 Kom, la oss nyte ¬kjærlighetsrusen,fryde oss i elskov ¬til morgenen gryr.
19 For mannen min ¬er ikke hjemme,han er på reise langt herfra.
20 Pengepungen tok han med seg,først ved fullmåne ¬kommer han hjem.»
21 Hun vant ham ¬med lokkende ord,med falske lepper ¬forførte hun ham.
22 Han følger etter henne ¬med det samme;han ligner en okse ¬som føres til slakting,eller en hjort ¬som går rett i fellen,
23 til pilen borer seg inn i leveren;han ligner fuglen ¬som flyr i snarenog ikke skjønner ¬at det gjelder livet.
24 Så hør nå på meg, mine barn,lytt til ordene fra min munn!
25 La deg ikke lokke til å velgeden fremmede kvinnes veier,forvill deg ikke inn ¬på hennes stier!
26 For mange har hun gitt banesår,tallrike er de hun har felt.
27 Det går veier til dødsriket ¬fra hennes hus,de fører til dødens mørke rom.