8 Det er den klokes visdomat han kjenner sin vei,og det er dårenes dumhetat de narrer seg selv.
9 Dårene spotter skyldofferet,men velvilje rår ¬blant rettsindige.
10 Hjertet kjenner sin egen kvide,og ingen annen er med det ¬i gleden.
11 De ugudeliges hus blir lagt øde,men det gror ¬i de rettsindiges telt.
12 Om mannen mener ¬at veien er rett,kan den likevel ende i døden.
13 Selv når en ler, kan hjertet lide,og gleden ender ofte med sorg.
14 Den frafalne får igjen ¬for sin ferd,og en god mann holder seg ¬borte fra ham.